Et krevende bieår går mot slutten
Sensommeren har vært vakker, men biene våre har for lengst begynt forberedelsene til vinteren. Etter et heller ujevnt honningår handler det nå om å bygge styrke før kulda setter inn.
Våren startet for tidlig – og ble avbrutt
Året startet med værrekorder. Allerede i slutten av februar steg temperaturene til over 20 grader enkelte steder. Naturen våknet tidlig, og det samme gjorde biene. Alt spratt ut, og bifolkene utviklet seg i rekordfart – som om våren allerede var i gang for fullt.
Men det var for tidlig. Været slo om. Mars og april ble preget av kulde, nedbør – og enkelte steder også snø og nattefrost. Det rammet både landbruket og biene hardt. Mange blomster frøs bort før de rakk å pollineres, og våte, kalde dager gjorde det nesten umulig for biene å fly. Når de først våget seg ut, var det lite nektar å finne. Resultatet? Bifolk på randen av sult, og svært dårlige utsikter for årets avlinger – både på frukt, raps og løvetann.
En tung start på sesongen
Også mai og juni var uvanlig kalde og våte. Biene trakk seg tilbake, og dronningene sluttet å legge egg for en periode. Selv svermetrangen uteble – et tydelig tegn på at biene prioriterte å overleve fremfor å vokse. Også i norsk jordbruk ble konsekvensene tydelige: enkelte grønnsaker som løk og poteter ble stående i vann og begynte å råtne.
Men så, mot slutten av juni, kom det etterlengtede omslaget. Varmen kom, og med den blomstene – endelig!
Kort blomstring – men god smak
Selve sommersesongen ble relativt kort. På grunn av intens varme i juli og august, var blomstringen kortere enn normalt. Mange birøktere måtte høste honningen tidligere enn vanlig. Den såkalte trekkperioden – altså tiden hvor biene samler inn nektar, pollen og honningdugg – ble forkortet.
Men smaken? Den ble desto bedre! Årets honning har en rik og intens smak, og birøkterne våre er strålende fornøyde med kvaliteten.
Vinterforberedelser i full gang
Etter slynging av honningen starter birøkteren raskt behandlingen mot varroamidd – en viktig del av jobben for å sikre at bifolkene er sterke nok til å overleve vinteren. Samtidig begynner fôringen, slik at biene har tilstrekkelig mat gjennom de kalde månedene.
Alle disse oppgavene er som regel ferdige innen utgangen av september. Etter det får biene stort sett være i fred fram til våren. Men for birøkteren betyr det ikke ro. Det er nå tiden for å vaske og vedlikeholde utstyr, skaffe materiell til neste sesong og tappe og merke årets honning.
Vi gleder oss til neste sesong
Når kubene åpnes igjen i mars, får man endelig se hvordan biene har hatt det gjennom vinteren. Har de klart seg? Er de sterke og friske? Da starter et nytt og spennende bieår – og vi gleder oss allerede!
Vi kommer selvsagt til å holde dere oppdatert.
